Q&A

Hva var den første boka di, og hvor mange har du skrevet?
Til nå har jeg skrevet åtte bøker. Den første het “Føniks” og var en thriller for voksne. Den tok en evighet å skrive, og for å være ærlig: Den er ikke særlig god. Jeg skreiv i en sjanger jeg ikke var spesielt glad i, og jeg hadde ikke helt funnet fortellerstemma mi. Det kom vel ikke før med den tredje boka.

Hvor lang tid bruker du på å skrive ei bok?
Å, jeg er ganske treig. De korteste skriver jeg vel på cirka ett år (om jeg er heldig), men som regel lager jeg mange ulike versjoner av hver bok før jeg er fornøyd, og det tar tid. Så la oss si at jeg bruker mellom ett og tre år på ei bok.

Hvorfor skriver du for barn og ungdommer?
Jeg føler egentlig at jeg skriver for alle. Når det gjelder barnebøkene, tenker jeg at barn er den nedre grensa og at alle andre kan lese dem også. Det samme synes jeg om ungdomsbøkene. Om en bok er god, kan alle lese den.

Hvordan skriver du bøkene dine?
Ok, prøv å henge med nå. Når jeg får en idé, noterer jeg den ned på en papirlapp. Ideen kan være en beskrivelse av en situasjon, utseende til en person, litt dialog, eller rett og slett en setning jeg synes høres interessant ut. Lappene samler jeg i en boks. En dag tømmer jeg boksen og sprer lappene utover. Så tenker jeg: ”Hm, er det noe av dette som hører sammen? Kanskje denne personen her sa noe slikt som dette. Og kanskje det huset der står på denne øya.” Etter det begynner jeg å stille flere spørsmål: ”Hvem sa mannen det til? Hvorfor sa han det? Hvor er øya? Hvordan ser den ut?” Får man først får en idé, er de andre som regel ikke så langt unna.

Jeg planlegger aldri historien på forhånd. Da ville jeg kjedet livet av meg. Når jeg skriver, aner jeg ikke hva som vil skje på neste side. Ofte skriver jeg heller ikke ting i rekkefølge. Jeg skriver noen linjer i det første kapittelet, så litt i det jeg tror blir kapittel tre, deretter et avsnitt i kapittel sju, to-tre ord i kapittel ti. Etterpå hopper jeg fremover og bakover og fyller ut det som mangler. Nei, jeg tror ikke dette er en vanlig måte å skrive bøker på.

Hvordan er en typisk skrivedag?
Opp klokka åtte. Frokost. Så lager jeg en kopp te og begynner å skrive halv ni. Jeg skriver vanligvis til rundt tolv med noen småpauser innimellom. Av og til skriver jeg videre om ettermiddagen eller kvelden, men det er sjelden jeg greier å skrive i mer enn tre eller fire timer på en dag.

Hvilken av bøkene dine liker du best?
Det er enklere å si hvilke jeg liker minst. Den første. Da lette jeg etter min egen måte å fortelle en historie på. Etter det tror jeg at jeg kan stå inne for det jeg har skrevet.

Kan du fortelle litt om hvordan ”Forfedrene” ble til?
Inspirasjonen til “Forfedrene” kom fra et hus som bestefaren min bygget. Materialet fant han i strandkanten. Om det kom fra en last som hadde falt overbord, eller fra et ekte forlis langs kysten, vet jeg ikke. Men du kan fortsatt se merker etter de rustne naglene i veggene. Uansett, en dag lå jeg på sofaen og studerte dem, og ideen om et hus som var bygget av restene fra forliste skip dukket opp. For hver båt som gikk ned ble huset større og større og større. Etter det funderte jeg på
hvem som bodde der, hvor huset lå, og hvorfor det var så mange forlis akkurat i det området. 

Kan du fortelle litt om hvordan ”Gutten som hatet desember” ble til?
Du vet den døsen du får like før du sovner? Der er det lett å få ideer, så jeg har alltid papir og blyant på nattbordet. En kveld dukket det opp noen bilder av en gutt som satt på en kirkegård og snødde ned. Jeg tvang øynene opp og laget en skisse. Etter det kom spørsmålene: ”Hvem er han? Hvorfor sitter han der?” Det ble begynnelsen på boka.

”Desember” var en vanskelig bok å skrive. Opprinnelig skulle handlingen bare følge hovedpersonen, men det fungerte ikke. Først da jeg la til jenta ble det en balanse i fortellingen. Da ble det historien om en norsk gutt og en muslimsk jente som sammen sloss mot noe som kunne ødelegge dem alle.

Har du alltid ønsket å bli forfatter?
Jeg har vel aldri helt visst hva jeg ville bli. Da jeg var liten likte jeg veldig godt å lese, men jeg tror ikke jeg skrev så mye på den tiden. Derimot tegnet jeg en godt del. Sidene i de gamle skolebøkene mine har ofte en enslig overskrift med et dusin små tegninger rundt. Så jeg har vel alltid hatt behov for å drive med et eller annet kreativt.

Hvis du ikke skrev bøker, hva ville du likt å gjøre?
Kanskje laget tegneserier, eller muligens noe med film eller video. Den andre boka jeg skrev, var en filmbok for ungdom.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Underviser fremmedspråklige i norsk, leser, går på fjellet, ser på rare filmer.

Kan du fortelle litt om oppveksten din?
Jeg er født og oppvokst på Kalvåg i Bremanger kommune. Kalvåg er ei lita bygd plassert på ei øy på Vestlandet. Øya har litt under 600 innbyggere. Siden det ikke var det helt store fritidstilbudet der måtte vi stort sett underholde oss selv, og en av tingene jeg likte å gjøre var å lese. Det har helt sikkert lagt litt av grunnlaget for skrivingen senere.


Hvilke bøker leste du da du var yngre?
Foruten tegneserier som Tempo og Pioner leste jeg mange av de klassiske spenningsbøkene: Skatten på sjørøverøya, Den hemmelighetsfulle øya, Robinson Crusoe.


Hvilke bøker leser du nå, og hvem er favorittforfatteren din?
Egentlig leser jeg mye forskjellig, alt fra sci-fi, til klassikere, til krim, til samtidsromaner. Ifølge lesebrettet og bokhylla mi ser det ut til at jeg har flest bøker av George Simenon (krim), Phillip K. Dick (sci-fi) og Patrick Modiano (samtidsromaner), så jeg antar at de må være blant favorittforfatterne mine.